Utagering mot andre hunder er en svært vanlig utfordring. Hunden kan kaste seg eller trekke i båndet, bjeffe, knurre og pipe – noen ganger om hverandre (ja, det er skikkelig artig). Utfall er ubehagelig for både hund og menneske. Vi kan bli flaue og frustrerte, noe som fører til sinne og irritasjon. Hunden på sin side kjenner på ubehagelige følelser og mest sannsynlig usikkerhet som fører til utageringen. Det er vårt ansvar å gjøre noe med utageringen, da atferden kan gå utover hundens livskvalitet og helse. Utagering kan også være et tegn på helseproblemer, dette må derfor undersøkes nøye.

Årsakene til utagering mot andre hunder kan være sammensatte. I de aller fleste tilfeller skyldes det frykt og usikkerhet overfor andre hunder. Hunden kan samtidig føle på forventing og frustrasjon. Det kan kanskje ikke virke slik når hunden kaster seg i båndet mens den bjeffer og knurrer mot den andre hunden. Vi har lett for å tolke det som aggressiv atferd, mens det hunden din egentlig prøver å si til den andre er «Du er skummel! Hold deg langt unna meg!». Når hunden blir holdt i bånd begrenser vi kroppsspråket deres og dermed kommunikasjonen seg imellom. Det er vårt ansvar å hjelpe hunden vår (og oss selv!) med å få en bedre hverdag ved å finne årsakene til utfordringene samt jobbe med disse.

Chicco utagerte mot andre hunder som kom for nære ved å kaste seg i båndet, bjeffe, knurre og pipe om hverandre. Det er selvfølgelig ikke noe godt for hunden å hå det slik hver gang en annen hund kommer for tett innpå. Hunden vil mest sannsynlig føle seg både nervøs og anspent. Da Chicco utagerte syntes det var både pinlig og ubehagelig, men etterhvert ble jeg bedre på å holde hodet kaldt og ikke la det gå innpå meg. Vi fikk også utageringene ned på et mye lavere nivå ved å følge rådene under. De fleste av punktene vil forøvrig gjelde uansett hva slags utfordring du ønsker å hjelpe hunden din med.

Utstyr

Søt – men en liten håndfull til tider.

– Bruk alltid en behagelig sele som gir frambeina fri bevegelse og som ikke gnager noe sted. Gode seler og bånd kan kjøpes på dyrenesvalg.no. Har du en hund som er så sterk at du har problemer med å holde igjen kan du forsøke en sele som også har et feste foran, slik som Perfect fit harness. Unngå seler av Easy walk-typen, som har lett for å gli ned på forsiden av brystet og forhindre fri bevegelse av bena.
– Leiebånd på 3-5 meter med godt tak. Min favoritt er Happy-kobbelet fra Dyrenes Valg som du finner her. Har du en større hund er faktisk leietau til hest et rimelig alternativ! Et med en fin lengde på 3,5 meter finner du her hos Hööks.
– En godbitveske med rikelig av snadder som har høy verdi hos hunden. Eksempler på dette er pølsebiter, ostebiter, tørket lever/blodpølse og kokt kylling i strimler.
– Fleksibånd bør unngås.

Noter gjerne ned datoer og antall utfall, så kan du følge med på den positive utviklingen. Da vil du også ha noe oppmuntrende å se på de dagene du føler alt går på tverke.

1. Ikke gjør det mulig at atferden gjentas – hold forekomsten på et minimusnivå
Det aller viktigste man kan gjøre er å holde antall utageringer på et så lavt nivå som mulig.
Grunnen til det er for å bryte vanen hunden får. Hun vil også bli stresset for hvert utfall, og det blir en lavere terskel for å utagere neste gang dere møter en annen hund. Jeg la svært godt merke til dette selv med Chicco. Var det en hund han reagerte på og gjorde utfall mot, ville han bli stresset og ha lavere terskel for utagering ved neste møte. Hunder kan ha forhøyet stressnivå i opptil en uke etter en ubehagelig opplevelse.

2. Hold nok avstand til andre hunder
Hvor stor avstand hun trenger for å ikke passere terskelen for utagering er det hunden selv som bestemmer, ikke vi. For noen hunder vil det for eksempel holde å gå på den andre siden av veien, mens andre vi ha behov for større avstand. Dette skal vi respektere og tilpasse oss etter. Husk at hunder, akkurat som oss, har varierende dagsform. En avstand som fungerer en dag blir kanskje for liten en annen dag. Da må vi puste dypt, tenke at dette går bra og holde enda bedre avstand til neste hund. Dette kan du gjøre for å oppnå nok avstand til møtende hunder:

Kryss veien
Ser du at en hund kommer på samme side av veien som dere, må du raskt vurdere situasjonen (husk å puste). Vil du oppnå stor nok avstand ved å krysse veien, eller er den for smal? Finnes det en stikkvei du kan gå inn for å få stor nok avstand? Er det en bil du kan gå rundt slik at hundene ikke kommer rett på hverandre? Øv på at hunden skal følge deg over veier og inn på stier, dette blir dere raskt gode på 😉

Gå i bue
Dersom det lar seg gjøre kan dere gå i en bue rundt den andre hunden. Kast gjerne godbiter på bakken underveis. Dette er noe hunder ofte gjør selv dersom de får mulighet til det. Ved å gå i bue rundt hverandre og snuse i bakken signaliserer de fredelige intensjoner. Mange mindre hunder er redde for Cameron siden han er stor, og jeg ser ofte at de forsøker å gå i en bue unna oss – men blir ofte stanset av et stramt bånd og en forvirret eier.

Det er ingen skam å snu
Er det ingen god måte å oppnå nok avstand på, og du vet at dette ikke går bra, er det – faktisk – bare å snu. Du vil sannsynligvis raskt komme til et sted der du bare kan ta inn en annen vei, få bedre avstand. Dere kan da fortsette den hyggelige turen helt uten utfall og ubehagelige oppleveser.

Jeg observerer stadig at noen absolutt skal passere en annen hund på nært hold selv om de er usikre på om det vil gå bra. De blir anspente i kroppen, strammer inn båndet og småkjefter på hunden allerede før de nærmer seg den andre hunden. Dette er selvfølgelig oppskriften på katastrofe. Det er som om vi er så innstilt på at vi skal rett frem at vi glemmer at det faktisk er mulig å snu eller gå en annen vei enn den vi hadde tenkt. Dette er helt klart en øvelsesak og kommer automatisk etter en stund. Pust, undersøk mulighetene dine og vær snill mot hunden din uansett hva som skjer.

3. Øv inn en kontaktlyd
For å raskt kunne endre retning og få hunden med deg så snart du ser en annen hund, kan det være svært nyttig å øve inn en kontaktlyd. Lyden signaliserer at hunden skal følge etter deg. Hun skal ikke gå og stirre på deg, men rolig bli med deg. Det er selvfølgelig helt i orden om hun vil se på den andre hunden også. Jeg bruker en smattelyd, den samme man bruker med hester. Den er skarp og tydelig.

Start med å lage lyden og belønne med mat like etterpå. Belønningen du bruker må være liten, lett å svelge og fristende for hunden. Jeg bytter på mellom ulike myke godbiter fra dyrebutikken og Frolic fra matbutikken som jeg deler opp i mindre biter. Du kan også lage selv ved å skjære opp pølser eller karbonader og tørke disse i ovnen. Repeter et par ganger: lyd – mat. Deretter lager du lyden og tar et skritt frem. Så snart hunden kommer etter, gir du belønningen. Gjenta flere ganger. Når du føler at det flyter, øker du til to skritt. Deretter øker du sakte med sikkert vanskelighetsgraden med ett kriterie av gangen – enten økt avstand, eller ved at noe annet spennende skjer. Følger ikke hunden etter deg har du enten økt vanskelighetsgraden for raskt, eller så er ikke belønningen god nok. Øv også på å snu – dette er særdeles nyttig på tur. Start med ingen forstyrrelser, lag lyden, snu deg 180 grader, og belønn hunden for å følge etter.
Husk – det er ingen skam å snu 🙂

Skyldes utageringen usikkerhet forklarer denne boken steg for steg hvordan du går frem. Metoden kan også benyttes for andre ting hunden er redd for som barn, sykler ol.

4. Få hjelp av en profesjonell
Kontakt en dyktig atferdskonsulent som kan hjelpe dere. En person med utdanning innen atferd vil kunne se hva som er årsaken til problemet samt sette opp en treningsplan og veilede underveis. Atferdskonsulenten må utelukkende benytte seg av positive metoder. Vær innstilt på at fremgang tar tid. Slagord som «Vis hvem som er flokklederen», «Du er sjefen» og lovnader om en rask løsning på ulike utfordringer burde utløse en rød varsellampe hos deg. Mange vil påstå de benytter seg av positiv forsterkning, men utelater det faktum at de samtidig benytter seg av straff. Personen må ha utdanning innen både atferd og trening utover ett år. Hundetrenerskoler som benytter seg utelukkende av hundevennlige metoder er Turid Rugaas sin hundetrenerskole (turid-rugaas.no), Innlandet hundesenter (innlandethundesenter.no), Canis hundeskole (canis.no) og GoodDog Academy (gooddog.no).

5. Ressurser
Les bøker, blogger og se på youtube-klipp. Kunnskap gir deg forståelse for atferden og ideer til mulige årsaker og løsninger.
Bøker: The Cautious Canine av McConnell
Bjeffing – språket som høres av Rugaas
Train your dog positively av Stilwell
Don´t Shoot The Dog av Pryor (mer generell læringsteori)
Youtube: Kikopup (helt rå!), Nando brown, Bra! Hundetrening og Hun om hund har masse fint.
Blogger: eileenanddogs.com, brahundetrening.no/blogg, positivhundetrening.no, gooddog.no/blogg/.
Facebook: 4Paws university, DINOS – Dogs in Need of Space, Gooddog Center, Hun om hund, Nando brown, Eileenanddogs.
DVD: What do I do… When my dog pulls? av Rugaas gir nyttige tips på hvordan man kan få hunden med seg.

Stilwell benytter seg kun av hundevennlige metoder og gjennomgår ulike temaer, blant annet utagering.

6. Ta en grundig undersøkelse hos veterinær
Blant annet vil tannproblemer, leddproblemer og ubalanse i stoffskiftet kan være vanskelige å legge merke til uten nærmere undersøkelser. Ta blodprøver samt eventuelt røntgen av ledd og tenner. Chicco hadde mest sannsynlig vondt i flere år i frambenet sitt (han hadde slitt ledd i høyre albue) uten at hverken jeg eller veterinærene så det. Han var svært aktiv og glad. Nøl aldri med å ta røntgen så snart du ser tegn på at noe ikke er som det skal, selv om det kan virke unødvendig der og da. Har hunden vondt vil det selvfølgelig kunne påvirke atferden.

7. Gå parallelt med andre og få hundevenner
Å gå parallelt med andre hunder kan være en fin måte for hunden å være sammen med andre på. Å møtes front mot front, og i tillegg i bånd kan skape anspente situasjoner. Å gå i samme retning som en annen hund, og samtidig på trygg avstand, vil være mer avslappende. Avtal med noen som du vet har en trygg hund at dere skal gå en liten tur sammen. Sørg for god avstand, spesielt i starten. Går det fint kan dere gradvis minke avstanden. En person som går imellom dere løsner ofte eventuell spenning mellom hundene. Gå rolige turer, og øv på å slappe av sammen. Hundene trenger ikke herje rundt for å ha det hyggelig. Det er svært nyttig å bare være sammen med andre hunder.

Gutta var heldigvis alltid gode venner 🙂

Det er helt i orden at ikke alle hunder liker hverandre – sånn er det jo med oss også. Vi liker heller ikke nødvendigvis alle vi møter på vår vei. Kjeft og straff hører ikke hjemme noe sted i et hundehold, spesielt ikke når det gjelder utagering. Du vil antageligvis merke fremgang ved å følge rådene over, selv om noen ting kanskje aldri blir helt borte. Ha realistiske forventninger. Kanskje kommer du alltid til å måtte holde god avstand til spesifikke hunder – dette må vi selvfølgelig respektere. Chicco ble som sagt mye bedre etter en del trening, men noen hunder ble aldri ok – som for eksempel yngre hannhunder og valper. Dette måtte vi bare tilpasse turene til. Tisper eller godt voksne og trygge hannhunder ønsket han derimot gjerne å si hei til 😉

En fin huskeliste!