Våren 2014 fikk vi vite at Chicco hadde slitasje i begge bakben samt delvis avrevne korsbånd. Den eneste mulige behandlingen ville være svært kostbar og omfattende, så dette var uaktuelt. Høsten 2014 ble han gradvis dårligere til bens, og til slutt hadde han så store smerter at han måtte få slippe. Han var fortsatt en gladgutt, men greide knapt å gå en runde rundt kvartalet.

Da startet jeg å undersøke hva som ville være best for både ham og oss. Jeg leste om flere på nettet som hadde gode opplevelser med hjemmeavlivning. Det var viktig at Chicco skulle oppleve minst mulig stress og få sovne inn på en best mulig måte. Samtidig ønsket jeg å slippe å tenke på at fremmede skulle se meg i en slik sårbar situasjon.

Etter å ha bestemt oss for hjemmeavlivning bestilte vi hjemmekonsultasjon hos PetVett Bygdøy (nå Anicura) i Oslo. Veterinæren som kom hjem til oss var empatisk og rolig. Vi snakket litt om hvorfor han måtte få slippe nå, og hun forklarte prosessen.  Chicco fikk først en beroligende sprøyte i nakkeskinnet – på samme måte som en vaksine. Vi snakket og koste med han mens han sovnet av den. Deretter satte veterinæren en veneflon (kanyle) inn i det ene frambenet hans. Her settes overdosen med morfin inn. Veterinæren ga oss tydelig beskjed om at dette ville bli siste sprøyte og spurte om vi var klare. Chicco fortsatte å puste en stund etter den siste spøyten, og så stoppet pusten opp. Det var veldig fredfullt og fint, og jeg tror oppriktig ikke det finnes noen bedre måte å dø på. Chicco fikk ligge i sengen sin i stuen med familien sin rundt seg.

Cameron holdt seg litt unna og la seg i sin egen seng i stuen mens det hele foregikk. Han forstod nok med en gang at Chicco var død. Han hadde ingen interesse for han, og snuste ikke på han en gang etter at han hadde fått siste sprøyten med morfin. Da jeg skulle dra til klinikken med Chicco litt senere på dagen ble han derimot svært opprørt.

På nettet leste jeg at noen syntes det var tøft at dyret ble tatt med av veterinæren med en gang etter at det var avlivet. Noen hadde dyret hjemme til dagen etter eller holdt likvake. En fin tanke, men det falt seg ikke naturlig for meg. Så jeg valgte å bare ha han hjemme litt før vi kjørte han til klinikken, dette var avtalt på forhånd. Det var veldig fint å ha tid til å ta ordentlig avskjed. Chicco lå så fredfullt i kurven sin og vi fikk tatt litt innover oss hva som hadde skjedd. Jeg tok litt bilder av ham også.

Hjemmekonsultasjonen inkludert individuell kremering kostet omkring 5.000 kroner. Du får da asken tilbake dersom du ønsker det. Forsikringen min i Agria dekket omtrent 1.400 kr av disse. Hjemmeavlivning av familiedyr anbefales på det varmeste, det er definitivt verdt pengene. Dyret får den beste avslutningen på livet, og dere får den fineste avskjeden.

Chicco ble åtte år gammel.

If it should be

If it should be that I grow weak,
And pain should keep me from my sleep,
Then you must do what must be done,
For this last battle cannot be won.

You will be sad, I understand;
Don’t let your grief then stay your hand.
For this day more than all the rest,
Your love for me must stand the test.

We’ve had so many happy years –
What is to come can hold no fears.
You’d not want me to suffer so;
The time has come, so let me go.

Take me where my needs they’ll tend
And please stay with me until the end.
Hold me firm and speak to me
Until my eyes no longer see.

I know in time that you will see
The kindness that you did for me.
Although my tail its last has waved,
From pain and suffering I’ve been saved.

Please do not grieve – it must be you
Who had this painful thing to do.
We’ve been so close these years –
Don’t let your heart hold back its tears.

– Unknown