En hund på tre ben – mine erfaringer

Kan hunder ha god livskvalitet på tre ben? Så absolutt! De fleste hunder er svært tilpasningsdyktige og nyter livet videre på tre poter. Chicco måtte amputere det ene frambeinet, og hadde en godt liv i flere år etterpå. Her forteller jeg om våre erfaringer og utfordinger med en hund på tre ben.

En vårdag i 2012 startet Chicco plutselig å halte kraftig på høyre framben. Han var da en meget aktiv og glad hund på 5,5 år. Etter både røntgen og artroskopi (de går inn i leddet med et lite kamera) fant dyrlegene ut at han hadde AD (albudysplasi). Artrose i leddet hadde ført til at brusken var helt nedslitt, en svært smertefull tilstand. Det var dessverre ingen mulig behandling (smertestillende hadde ingen effekt) og benet måtte amputeres.

Jeg synes selvfølgelig dette hørtes veldig drastisk ut og kunne ikke forstå hvordan han skulle få et godt liv på tre ben. Veterinæren forsikret meg om at mindre hunder lett tilpasser seg, og at han kunne få god livskvalitet siden har var så frisk og rask ellers. Chicco var en svært ernergisk liten kar full av livsglede. Vi gjennomførte derfor operasjonen og resultatet var forbløffende. Under tre uker etterpå hadde han kommet seg helt etter operasjonen!

Selve operasjonen
Planlegg i god tid slik at du eller noen andre kan være hjemme med hunden den første tiden etterpå. Spør alltid om å få være tilstede når hunden blir bedøvet og når han er i ferd med å våkne. Vær forberedt på at hunden ikke er seg selv på grunn av medisiner, bare vær rolig tilstede. I de fleste tilfeller vil nærvær av et familiemedlem virke betryggende. Jeg setter ikke hundene fra meg alene på et nytt sted med fremmede mennesker, hunder og lukter for å hente dem senere. Da jeg fikk igjen Chicco i halvvåken tilstand, barbert på halve siden og med et stort arr der benet hadde vært ble jeg selvsagt lei meg og lurte på hvordan dette skulle gå. Fokuset gikk derimot raskt over på å sørge for den pleien han trengte.

chicco

Fin fyr på tre bein

Det første døgnet etter operasjonen var han pipete og urolig selv om han hadde fått den smertelindringen han skulle. Jeg hadde fått beskjed om at dette var vanlig, men likevel var det veldig godt å hå en veterinærvakt å ringe for å få bekreftet dette og hva jeg eventuelt kunne gjøre. Notér deg derfor mulige vakttelefoner og åpningstider til tiden etter et inngrep. Følg med på at han spiser, drikker og får gått på do. Det er også viktig med nok smertelindring. Husk at dyr også føler smerte selv om de ikke alltid kan uttrykke det så godt.

Etter omtrent en ukes tid ble såret til Chicco litt rødt og hovent. Hans allmenntilstand så ikke ut til å bedre seg, han kviet seg blandt annet veldig for å gå ut og var veldig slapp. Vi dro til veterinæren, og det viste seg at han hadde fått en infeksjon i såret. Vi startet med en type antibiotika-behandling, men denne hadde fortsatt ikke hjulpet etter et par dager. Han hadde fortsatt høy feber (måtte måles regelmessig) og redusert almenntilstand, og vi dro derfor til veterinæren igjen. Etter et par dager på en ny type antibiotika startet han heldigvis å bli bedre. Etter dette gikk det bare fremover, han kom seg for hver dag, og pelsen startet å vokse ut igjen over arret.

I farta
Plutselig var Chicco i full fres igjen, og startet å både leke og løpe. Selv om jeg forsøkte la jeg ikke merke til hvor mye smertene i beinet plaget han og påvirket hans væremåte. Nå virket han lettet over at smerten var borte, og tilbake for fullt. Det eneste som kunne være plagsomt nå var fantomsmerter fra tid til annen. Han kunne klynke til uten videre. Jeg syntes det hjalp å massere han regelmessig der benet hadde vært. Han ble også fortere sliten og orket ikke gå de helt lange turene lenger (30-45 minutter var nok). Vi brukte derfor hundevogn og sekk på lengre turer :)

stroller

En egen hundevogn er svært praktisk, og behagelig for hunden å ligge i.

Hundevogn
Siden Cameron (og vi også) iblant ønsket å gå lengre turer, skaffet vi en sykkelvogn for barn til Chicco som han kunne sitte i når han ble sliten. Han lå fint i den og det fungerte greit, men jeg vil defintvt anbefale å investere i en egnet hundevogn dersom du har en hund med nedsatt førighet. Disse er ofte smalere og med svinghjul foran som gjør det lettere å manøvrere vognen.

Hundesekk
For å kunne gå turer i skog og fjell der vognen ikke kunne komme frem kjøpte jeg en egen sekk Chicco kunne sitte i. Den er av merket Lundhags og modellen heter Dovre 40. Sekken har polstrede skulderremmer og hoftebelte, gir god avlastning og fungerte bra som hundesekk. De fleste hundevesker og sekker er dessverre kun tilpasset hunder opp til 6 kilo, mens Chicco veide 10.

IMAG1380

Sekk på tur i ulendt terreng

Sele
Vi brukte en god sele fra Ruffwear, Web Master Harness, som fungerte veldig bra. Håndtaket på ryggen gjør at man kan støtte etter behov, for eksempel opp og ned trinn.

IMAG1670

Sele fra Ruffwear

Nyttig nettside og facebook-grupper
tripawds.com kan du finne mer informasjon om hunder på tre ben. Det er vanligere med hunder på tre poter i andre land enn i Norge, så du kan finne mer informasjon på engelske sider. Tripawds har også en egen side på facebook. Der er det også flere grupper, blant annet Tripod dogs og Tripaws – three legged dogs.

Forsikring og buffer!
Prosessen med å finne ut hva som var galt, selve operasjonen og oppfølgingen etterpå ble naturligvis svært kostbar. Jeg hadde ikke forsikring på denne tiden, noe som selvsagt var veldig uheldig. Nå viste det seg i ettertid at jeg ikke ville fått dekket selve behandlingen siden han måtte ha vært forsikret fra fire måneders alder samt være registrert hos NKK for å få dekket behandling for AD hos Agria (hvis jeg husker vilkårene rett). Likevel kan det jo hende jeg ville fått dekket noe av utredningen, og burde selvsagt hatt forsikring.

Det ble en lærepenge for meg, og siden har jeg alltid hatt forsikring på hundene. En hund bør være forsikret for 30-50.000 kroner i året samt at man bør ha en buffer på 10-20.000 til utgifter som ikke dekkes av forsikringen. Veterinærbehandling kan lett bli svært dyrt, spesielt dersom noe skjer på kveld eller helg (som jo ofte er tilfelle). Det er veldig kjedelig å ikke ha råd til å betale for behandling til vennen din som har det vondt! i tillegg er det dyrevelferdsmessig uforsvarlig å ikke ha råd til å dra til veterinæren med et dyr som lider.

Regelmessig sjekk hos ortoped
Det blir mer belastning på gjenværende ledd, så en regelmessig sjekk hos ortoped er lurt. Jeg vil tro at en sjekk annenhver måned er passende, men spør hva din veterinær anbefaler. Noen vil kanskje dra nytte av å dra til en fysioterapeut også.

Noen veterinærer anbefaler et kosttilskudd som inneholder glukosamin. Dessverre viser foreløpig forskning at det ikke har noen målbar positiv effekt på ledd. Dersom du ønsker kan det jo være verdt et forsøk, men ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke gir hunden dette. Tilskuddet er dessuten ganske kostbart. Jeg har ikke lest om noen studier som har påvist noen reell effekt av kiropraktikk eller akupunktur på leddproblemer hos hund. Dette er i tillegg kostbare behandlinger som ikke dekkes av forsikring. Du kan finne mer informasjon om disse temaene på skeptvet.com.

IMAG0442

Fint med en vognpause på lengre turer

 

En tanke om “En hund på tre ben – mine erfaringer

  1. Line

    Hejsa.

    Så fin en side du har dig her.

    Jeg er selv på udkig efter en god hundevogn til min fransk bulldog. Når sommeren kommer, får han sværere ved at gå langt, og tænkte at en god vogn kunne så hjælpe på det problem.

    Du har lagt et billede op af en vogn(den orange) og derefter nede i bunden af artiklen har du et billede af en anden vogn. En rød en. Hvilken model er den vogn du har nede i bunden?

    Mange venlige hilsner,

    Line

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>