Behandling av separasjonsangst: alenetrening

chiccoskoDersom hunden er urolig, bjeffer, uler eller skraper på dører og vinduer når hun er alene hjemme skyldes det mest sannsynlig separasjonsangst. Det finnes bare en kur, og det er alenetrening: gradvis tilvenning til det å være alene – på hundens premisser.

Er du usikker på om hunden er engstelig eller rett og slett kjeder seg, kan det være fint å skaffe seg et overvåkingskamera. Typiske tegn på stress og angst er vandring, pesing, piping, bjeffing, og i verste fall full panikk. Ser du derimot at hunden rolig legger seg etter at du har gått – men etter et stund startet å lete etter mat eller river opp ting som ligger tilgjengelig kan du forsøke mer aktivisering når hunden er alene for å se om det hjelper. En frossen kong (kraftig gummileke) med fyll er et ypperlig tidsfordriv. En mentalt sliten og fornøyd hund vil også være roligere når den er alene.

Helt siden gutta kom til meg har de ikke vært særlig begeistret for å være alene. Det gikk opp og ned i perioder, men ofte ble det piping og misnøye. Da de kom til meg tok jeg ikke alenetreningen gradvis nok, så det hadde alltid hengt igjen. Da vi flyttet en sommer bestemte jeg meg derfor for å gjennomføre alenetreningen ordentlig og fra grunnen av – endelig!

Victoria Stilwell

«Train your dog positively» av Stilwell har blant annet råd om alenetrening.

Den største utfordringen var å få hundene fortrolige med at jeg gikk. Spesielt Chicco ble raskt stresset og hadde lett for å pese og vandre når jeg tok på sko og jakke. Før hundene var komfortable med å være alene var de ikke alene ett sekund. Dette er svært viktig for å ikke ødelegge fremgangen. I mitt tilfelle var jeg så heldig at hundene kunne bli med på jobb. Skulle jeg noe annet etter jobb måtte jeg alltid sørge for hundepass. Da hundene først var fortrolige med at jeg gikk, kunne jeg øke sakte men sikkert øke alenetiden til 5-10 minutter, deretter raskere til 30-40 min. Fordelen med kamera her er at du kan følge med på om hunden holder seg rolig.

De aller fleste vil kunne finne midlertidige løsninger under alenetrening: hunden kan være med på jobb, kanskje du har mulighet for hjemmekontor, kanskje er det pensjonister eller studenter i nabolaget som kan stille opp. Det kan være utfordrende å være så bundet en periode. Men husk at det blir bedre, og at situasjonen er midlertidig. Belønningen blir en hund som har det bra selv om du er borte, og du trenger ikke bekymre deg for hvordan hun har det (eller inventaret).

Tips:

  • Les bøker som omhandler behandling av separasjonsangst.
  • Legg en plan for hverdagen og følg denne. Husk at tempoet i fremgangen bestemmes av hunden.
  • Hunden skal ikke være alene utenom alenetreningen. Forsøk å skaffe deg et nettverk av støttende og forståelselsfulle personer som kan passe hunden når du ikke kan være hjemme eller ha med deg hunden. Treningsperioden kan oppleves som svært sosialt isolerende, men husk at dette er midlertidig. Invitér gjester hjem til dere eller dra steder der hunden kan bli med i perioden.
  • Bruk overvåkingskamera for å følge med på at hunden holder seg rolig. Det er helt genialt, for du kan følge med fra både mobil og pc. D-link DCS-930L er rimelig og fungerer helt ok, men har dårlig mikrofon.

    MR Home Soon

    «I’ll Be Home Soon!» av Patricia B. McConnell forklarer fremgangsmåte.

  • Få hjelp av en atferdskonsulent som benytter seg utelukkende av positive metoder. Her må man være kritisk. Mange trenere og atferdskonsulenter markedsfører seg som positive men bruker likevel straff i treningen. Ord som burde utløse en varsellampe er eksempelvis «Vær en tydelig leder» eller «Sett tydelige grenser». Trenere som er utdannet hos Turid Rugaas, Canis, Good dog eller Innlandet hundesenter er et godt utgangspunkt.
  • Når hunden er alene hjemme: lukk eller lås dører til rom du ikke ønsker hunden skal ha tilgang til. Sørg for en behagelig liggeplass, rent vann og passe temperatur. Ikke alle hunder er komfortable med tilgang på store områder, sperr da eventuelt av mest mulig av så hun ikke får behov for å vokte. Bruk persienner eller plast til å froste vinduer dersom hunden bjeffer på ting som beveger seg utenfor. Vi pleier også å ha på litt lav musikk.

Alenetreningen steg for steg
Dette er et kort sammendrag av de viktigste punktene, husk å lese deg opp på temaet i bøker også.

1. Få hunden fortrolig med at du forlater huset
Dette kan for mange være den største utfordringen. Vær innstilt på at det kan ta en stund, men det avhenger selvsagt av hvor ofte du trener på det. Husk at hun ikke skal være alene mens dere er på dette stadiet. Dette for at hunden ikke skal få bygget opp angsten igjen. Følg fremgangsmåte fra boken I’ll be home soon av Patricia B. McConnell (men se bort fra de delene om bruk av bur, hunden skal selvsagt ikke sperres inne i et bur alene). Start med å gå ut i gangen. Ta på yttersko for eksempel. Gjør kun èn av tingene du vet hunden reagerer på. Ser du at hunden blir bekymret allerede her, tar du skoene rolig av og går tilbake til det du drev med tidligere. Når hunden er helt avslappet igjen (dette tok ca 20 min hos meg i starten. Tiden de bruker på å roe seg ned igjen blir stadig kortere, artig å observere!) går du igjen ut i gangen og tar på sko. Dette gjentar du helt til hunden er rolig selv om du tar på sko.

alenei

Alene hjemme. Chicco ligger litt anspent ved døren. Han kunne ligge der og pese når han var stresset. Cameron lytter.

Deretter bygger du på: hunden skal være rolig når du gjør alt du pleier før du går. For eksempel ta på sko, jakke, klirre med nøkler, pakke sekk eller veske, låse dør. Det er alltid hunden som bestemmer hvor rask fremgangen skal være. Følg nøye med etter tegn på stress som pesing, piping, overdreven gjesping og vandring. Blir hunden stresset går du tilbake i treningen helt til hunden er rolig.

Dette er som sagt den seigeste fasen – hold ut! Regn med å bruke 2- 3 uker på dette steget.
Tips: før dere skal gå tur eller hunden får bli med kan du si med rolig stemme «nå skal vi gå tur» før du starter å gjøre deg i stand. På denne måten vil ikke hunden alltid forvente å få bli med deg hver gang du tar på yttertøy, og kunne slappe av selv om du skal ut.

2. Start sakte å øke alenetiden
Dette gjør du svært sakte, tenk sekunder i starten. Start med 1 sekund: gjør rutinen din, gå ut døren, lås døren, vent 1 sekund, lås opp døren igjen, gå rolig inn og kle av deg. De samme reglene gjelder fortsatt – følg hundens tempo. Du kan gjerne veksle mellom å gjennømføre alle steg for deretter å gå rett inn igjen, og det å gå helt ut et par sekunder. Etterpå går du inn og gjør noe annet til hunden slapper helt av. Bygg deg opp til å stå 10, 20 og 30 sekunder utenfor døren.

 3. Når du kan gå fra hunden i flere minutter
Følg med på kamera og hvordan hunden er når du kommer tilbake. Hunden kan være glad, men ikke desperat. Man skal alltid hilse på hunden når man kommer hjem. Dette roer hunden og senker stressnivået. Sett deg ned på huk, stryk henne og snakk rolig. Forskning har vist at hunder som både får fysisk og vokal kontakt fra mennesket sitt ved hjemkomst er roligere enn de som ikke får det. Dette kan du lese mer om på perjensen.se.

Øk sakte men sikkert fra 30 sek til to minutter for eksempel. Jeg gikk runder i nabolaget med tom sekk mens jeg fulgte med på kameraet via mobilen (I know). Øk med omtrent 30 sekunder av gangen opp til fem minutter, deretter kan du øke med omtrent to minutter av gangen. Har dere først kommet opp i 25-30 minutter, kan du øke med 5-10 minutter for hver økt. Husk å variere lengden på tiden du er borte slik at det ikke alltid kun blir lengre og lenge for hunden å være alene.

4. Øk gradvis til flere timer, aktiviser dersom hunden blir alene hele dagen
Fortsett i samme ånd, øk fra 45 min – 1 time – 1,5 osv. Når du har kommet så langt at hunden kan være alene i flere timer kan det være lurt med litt aktivisering. Det kommer selvsagt an på hunden, men mange vil nok like å ha noe å pusle med. Noe som kan fungere veldig bra er å fylle en kong med noe snadder (våtfôr, vom og hundemat, leverpostei) og fryse den igjen. Kongen kan også gjemmes i pappesker så det blir en ekstra utfordring.

alene

Gutta slapper av alene hjemme. Hurra!

Jeg brukte omtrent seks måneder på å få hundene til å kunne være alene i flere timer uten å bli engstelige. Den største utfordringen var helt klart å kunne forlate huset samt de første 15-20 minuttene. Når du har kommet så langt i treningen vil det bli mye lettere å øke tiden.
Så hold ut og husk at dette er midlertidig – resultatet blir kjempebra :)

Bruk av bur
Liker hunden å ligge i bur kan hun selvfølgelig få tilgang til det – da alltid med døren oppe. Jeg ønsker at hundene skal kunne ha det så behagelig som mulig når de er alene med mulighet til å kunne bevege seg, strekke på seg og kunne bytte liggeplasser. Det er en fordel at hunder takler å være i bur, for eksempel i bil, men dette blir noe helt annet enn å sitte i bur alene en hel dag eller natt.  Mattilsynet anbefaler heller ikke bruk av bur over lengre perioder og har krav til hundens oppholdsrom når hun er alene: http://bit.ly/1zB7oAp

Ressurser
Bøker:
I’ll Be Home Soon! av B. McConnell
Train Your Dog Positively av Stillwell
Treating Separation Anxiety in Dogs av DeMartini-Price

Blogginnlegg:
http://bit.ly/1dKczui
Et fantastisk innlegg av en hundetrener som plutselig hadde en hund med alvorlig separasjonsangt og hvordan dette påvirket livet hennes. Det er lett å kjenne seg igjen i mye av det hun nevner, bla viktigheten av å ha et støtteapparat av fortståelsesfulle mennesker. Det kan være lett å føle seg sosialt isolert under treningsperioden. Hun startet en støttegruppe for eiere, hvor fantastisk ville det ikke vært å ha det i Norge!

treating-separation-anxiety-in-dogs

For en detaltjert forklaring av behandling for separasjonsangst. Boken er myntet på hundetrenere samt eiere som ønsker en grundigere innførsel.

4 tanker om “Behandling av separasjonsangst: alenetrening

  1. Marte

    Nå er Monty og jeg oppe i 11 minutters alenetid- hurra!
    Tusen takk for at du deler dine erfaringer med separasjonsangst, og at du gir så grundig steg-for-steg oppskrift. Det trengs! For jeg har skjønt at man må følge et sånt opplegg SLAVISK for å få resultater. Det er ihvertfall min erfaring så langt. Buret har jeg kuttet ut, det var lurt, og overvåkningskameratet er på vei i posten. Etter 6 uker med en omplasseringshund på ett år med mange utfordringer har jeg også skjønt betydningen av å verne om og dyrke EGEN (hundeeierens) motivasjon, ikke bare hunden sin. Fy fader det er krevende å ha en hund med separasjonsangt. Oppmuntringer fra andre som har kommet seg over kneika gir troen på at det er mulig å overvinne separasjonsangsten.
    Så igjen- tusen takk!

    Svar
    1. Marthe Innleggsforfatter

      Hei, så flott å høre – godt jobba! Det kan helt klart være veldig krevende å ha en hund med SA. Viktig å holde motivasjonen oppe hos eier, helt klart :) Masse lykke til videre, jeg har trua! Hilsen Marthe

      Svar
  2. Heidi

    Hei. Bra skrevet. Og litt godt å lese at flere trener intenst. Vet ikke om du har noen tips. Men har en hund(8år) med separasjonsangst som vi har jobbet med siden juni. Når ferien var ferdig i august og vi skulle på jobb igjen, fikk vi litt hjelp til pass. Men etterhvert måtte alle tilbake på jobb. Han er bare alene i noen timer. De vi leier hos har nevnt at han bjeffer og uler i bølger. Stille litt og bjeffe osv. Når vi trener så kan vi være ute ved veien i over en time uten at vi hører noe. Vi har kommet veldig langt i forhold til i sommer hvor han startet å bjeffe i det vi gikk ut døra. Men nå har vi satt oss litt fast. Noen tips om hvordan komme seg over kneika.

    Svar
    1. Marthe Innleggsforfatter

      Hei, takk for det! Så flott at dere har jobbet med alenetrening :) Det kan høres ut som om en time går bra, men at flere blir litt lenge. Jeg ville forsøkt å trappe opp tiden gradvis. For eksempel starte med litt mer enn en time, deretter halvannen, så to timer og så videre (omtrent). Det er da viktig å kunne følge med på at han er rolig under opptrappingen, for eksempel via kamera/skype ol. Man kan forsøke å legge aktiviteter som passer til tiden hunden takler å være alene, som å besøke naboen, gå på café, handle mat ol. I mellomtiden kan han ikke være alene lenger enn den tiden dere vet han takler uten å bli urolig. Masse lykke til videre! Hilsen Marthe

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>